Jeg visste ikke hvordan det blir hjemme når lille kommer til verden. Vi var spent på hvordan babyen blir og hva som skjer fremover.

Dessverre etter en graviditet fra himmelen, ble det fødselen fra helvete som mannen min sa. Jeg ble i så dårlig form og jeg knapt kunne bevege meg de første 2 ukene.

Vi er så heldige å få en veldig god jente, som er kosete og snill. Den første måneden var vår datter mest rolig med å sove på meg, og da ble jeg «sperret» fra å gjøre noe. Samt at lille ville ha kos og oppmerksomhet når hun ikke sov, så det var ikke mye jeg kunne gjøre i huset. Pga. jobbsituasjonen hos Espen måtte han være på jobb (dvs. ingen 2-ukers permisjon), og da ble jeg alene i huset med lille «gi meg kos hele tiden»-frøken.

Til min frustrasjon følger jeg på Instagram en russisk superkvinne-landbruksfrue som har fått baby nesten samtidig med meg. Hennes daglige oppdateringer ga meg prestasjonsangst. Påstanden hennes var at hun ikke får hjelp fra andre. Hun kunne med en nyfødt baby på en dag klippe plen, stelle busker, gå på tur med hundene, mate kalkun og høner, mate fisker i dammen, plukke grønsaker, jobbe, ordne tre retters middag og lage syltetøy for neste 12 måneder, samt poste flere poster på Instagram.

Jeg kunne i beste fall gå på toalettet, pusse tenner og kanskje spise lunsj, hvis jeg var heldig.

Huset ble ikke vasket på en måned og til middag var en Grandiosa (hold baby – spis en bit -hold baby – middager). Vår fine hage ble til en  blanding av ørken og jungel. Slik var den første måneden hos oss. Jeg begynte å føle meg som en dårlig husmor; hvis andre klarer så mye, hvorfor klarer ikke jeg – slike tanker kom ofte. Heldigvis har jeg en venninne som har barn, hun roet meg ned og sa at eneste jeg må gjøre er å sove når jeg får tid, og ikke tenke på husholdningen.

Så kom endelig mammaen min på besøk. Det ble så godt! Når jeg fortalte mamma om prestasjonsangst pga husarbeid og den russiske «ideelle mor-husmor», fikk jeg et godt svar. Mamma lurte på om kvinnen hadde 50 timer i døgnet, da hun mente det var vanskelig å gjennomføre for en person uten baby. Det viktigste som jeg fikk høre var at jeg er en supermamma, fordi vårt barn hadde det bra og jeg gjorde mitt beste for vår lille.

En måned med besøk gikk alt for fort, det var så god hjelp både med baby og huset. Samtidig så jeg hvor fort dattera vår vokser, hun begynte å bli en selvstendig jente! Nå er det tre måneder siden vi fikk henne og det er ekstremt stor forskjell allerede!

Selv om hun trenger mye oppmerksomhet, klarer Anna å aktivisere seg selv. Så ja, huset er ikke 100 % rundvasket, men jeg kan spise mat og skrive i bloggen 🙂

Det viktigste jeg forstod er at alle er forskjellige, alle kan ha ulik helsetilstand etter fødselen, alle barn er også forskjellige, men man skal ikke sammenligne seg med de andre. Det er ikke et sterilt hus og 3-retters middager som teller, men smilet fra en lykkelig baby.

#baby #nyfødt #nybakteforeldre #foreldre #familie #mor #husmor #prestasjonsangst #supermamma #mamma #barn #treførstemåneder

Lille skal gå i barnehage om ett år, og i den forbindelse ville jeg undersøke barnehager rundt oss.

Vi bor i Oslo og jeg fant et oversikt over barnehager i vår bydel på kommunens sin nettside. Jeg viste ikke at det gjennomføres foreldreundersøkelse hvor foreldre svarer på hvor tilfredstilt de er med barnehagen barn går i. Opplysninger om dette er veldig fint presentert på egen nettside –  Barnehagefakta.

Ut ifra beliggenhet og «tilfredstilhet» har jeg valgt barnehager som kan vært aktuelle.

I tillegg til nærmiljø, uteareal og lærerne har vi to punkter som vi sjekket i barnehagene:

1 At det er fokus på norsk, siden jeg prater med Anna kun på russisk, så vi er veldig opptatt at det læres norsk i barnehagen

2 Ut fra helsemessige, økonomiske og generelle årsaker vil vi at lille slutter med bleier så fort som mulig – så her er det viktig at barnehagen samarbeider om dette (i Russland slutter barn med bleier veldig tidlig i forhold til Norge).

Etter besøk av flere barnehager og samtale med lærerne fant vi barnehagene vi ønsker å søke plass i. Vi håper virkelig at det blir mulig å få plass der, med tanke på at 2018 er babybom-år.

Men etter besøket ville jeg dele hva jeg fikk høre fra barnehage-ansatte som ga meg litt sjokk (eksempler på hvorfor vil jeg ikke å søke der):

– En ansatt møtte meg ganske agressivt: «Hva gjør du her?». Med forklaring at jeg vil se på barnehagen siden vi skal søke plass, fikk ikke en mindre agressivt reaksjon: «Hvorfor vil du se? og «Hva skal du se?». Jeg følte meg ikke velkommen der…

– Spørsmål om tilvenning til do fikk jeg svar «Alt kan skje», dvs. bleier forever…

– Det verste jeg hørte: «De fleste barn kan ikke norsk her. Vi lærer ikke norsk, de er jo små og lærer ikke språk før de starter i gruppa for større barn…»  o__O

Kanskje kommunen skal innføre hemmelig kontroll a-la mystery forelder?

Nå er det noe måneder med venting på svar fra kommunen,  vi satser på det beste.

God helg! 🙂

#oslo #oslokommune #barnehage #barnehageplass #barn #familie #littomlivet