Hvordan å forklare til 2,5-åring om karantene?
Lonely, I am so lonely… Det er nå tredje runde med karantene i år for Anna Sofia. «Da er dere blitt vant til det» fikk jeg høre fra smittevernteamet. Ja vel, man får vondt av å slå lilletåa i stolen, men blir ikke vant til det (Espen sine ord).
Så hvordan går an det å forklare til et lite barn om at hun/han er i karantene?
Det går ikke. Det blir bare veldig mye «det er ikke lov» rett og slett.
Nei, du skal ikke i barnehage.
Nei du kan ikke treffe venner/familie/osv.
Ja, vi kan gå på tur, men vi kan ikke gå gjennom butikken eller på lekeplassen der du er vant til å leke. Det er ikke lov.
Vår egen lekeplass Vi er så glade for at vi bor i eget hus med hage for her kan man puste litt. Dersom vi skulle sitte fast mellom 4 vegger, vi kunne gå på veggen også tror jeg.
En samtale med kunde når det var stille… Utfordrende nok er å prøve å jobbe med et barn hjemme som har masse energi. Selv om vi er to, det er ikke lett å sjonglere mellom jobb og passe på lille krabat som vil helst ha begge foreldre til stede. Det er mest meg det går på, Anna vil være med på absolutt alt hva jeg gjør. Heldigvis har både ledelse og mine kollegaer forståelse når de ser Anna i møtet (da vil Anna Sofia vise helst hva hun kan: spille instrumenter, synge og danse), takk for det finnes Mute!
Baker kake slik at mamma kan gjennomføre møte Åh, jeg er så glad at jeg bestilte trampoline par dager før karantenen startet. Forhåpentligvis kommer den snart, slik at Anna får bruke litt energi på hopping i hagen.
Såpebobler er stas! Og til slutt et lite tips for testing av barn: ta med et kosedyr og bomullspinne og vis hvordan man tar test på den. Når vi testet oss på onsdag, var det en behjelpelig medarbeider som tok test på «lille kattepus» til Anna. Så det gikk kjempefint og Anna Sofia testet flere bamser hjemme etterpå.
Ønsker alle sammen god helg! 🙂
Dette kunne vært en stor nyhet
Covid-19 snudde livet på hodet for mange, de fleste planer ble avlyst og mange ting ble ikke gjennomført.
Min mamma skulle vært hos oss snart i en måned nå, men på grunn av stengte grenser sitter hun fast i Russland.
Anna Sofia savner bestemora si («baba») utrolig mye og roper etter henne nesten hver gang hun ser fly. Vi savner mammaen min fordi hun er en god støttespiller, avlaster oss og hjelper veldig mye hjemme. Jeg hadde planlagt en del ting med forutsetning om at mamma var her, og nå må vi fullføre det selv som er mye tyngre.
Men men, alt blir bra så lenge alle er friske!
Jeg og Espen satt ved frokostbordet og drømte litt om hvordan å få mammaen min hit snarest mulig.
Fly og tog er innstilt, med bil blir hun snudd tilbake på grensen.
«Man ser ikke grenser under vann», sa en gang Harald Heide Steen jr. i sin sketsj. Er det flaks for mammaen min at nabo byen bygger ubåter?
Nyheter:
«En russisk ubåt er utenfor Norge …»
«En russisk ubåt er på vei mot Oslo …»
Bilde fra pixabay.com Forestill deg dette bildet:
Oslo, Aker brygge. En ubåt kommer opp sakte og forsiktig.
Mange journalister og forbigående samler seg.
Luken åpnes og … kommer en kvinne med et par kofferter.
Kvinnen kommer på land, ubåten forsvinner. Journalistene er rundt den mystiske personen og prøver å få vite hvem det er.
«My family to Oslo. I am mormor.» (det pleier mamma å si i passkontrollen).
Hehe, det kunne vært fint hvis det kunne vært så enkelt. Vi får håpe at livet skal komme tilbake til normalen snart og grensene åpner igjen om ikke så lenge.
Pass på hverandre!
